Cervikogen Spenningshodepine:

Hodepine som følge av en hjernerystelse kan forårsakes av flere ting. Blant annet spenningshodepine som følge av nedsatt sentral bevissthet over bevegelser med nakken og kjeveledd, nedsatt finmotorisk kontroll og koordinasjon over målbevisste og reflektoriske øyebevegelser, forstyrret bearbeidelse av bevegelsessignaler fra balanseorganet i det indre øret, eller en kombinasjon av alle disse forstyrrelsene. Disse funksjonsforstyrrelsene forårsaker nedsatt kontroll over stabiliserings muskulatur i nakken og økt muskel spenninger i nakke og kjeve muskulatur. Sammensetningen og kompleksiteten til disse funksjonsforstyrrelsene er årsaken til at hodepine som følge av post-commotio syndrom responderer dårlig på vanlig fysikalsk behandling.

‍

Migrene Hodepine:

Det er også vanlig å utvikle migrene hodepine som en stressreaksjon og følgetilstand til post-commotio syndrom. Post-commotio syndrom forsaker en rekke funksjonsforstyrrelser i hjernen og nervesystemet. Inkludert forstyrret regulering av det autonome nervesystemet. Man tror at kombinasjonen av utfordringer med å samkjøre og bearbeide forskjellige sanseinntrykk og forstyrret regulering av det autonome nervesystem kan forårsake så pass mye stress på systemet at man utvikler migrene.

Cervikogen Vertigo:

Svimmelhet som følge av post-commotio syndrom kan skyldes svært komplekse funksjonsforstyrrelser i det sentrale nervesystemet. Kompleks betyr ikke at det er farlig, men at det kan være utfordrende å behandle. På samme måte som hjernerystelse forårsaker nedsatt sentral bevissthet over bevegelser med nakken og kjeven som utløser spenningshodepine. Kan nedsatt sentral bevissthet over bevegelse med nakken og kjeven forårsake vansker med å orientere seg og utløse svimmelhet. Denne formen for svimmelhet kalles for cervikogen vertigo.  

‍

Visuelt kompenserende Vertigo:

En annen årsak til svimmelhet som følge av hjernerystelse og post-commotio syndrom er nedsatt finmotorisk kontroll og koordinasjon over målbevisste og reflektoriske øyebevegelser. Dette medfører vansker med å plassere blikket koordinert og presist på objektet man skal se på, og man får mye forstyrrende bevegelser med øynene som gjøre at den visuelle bevegelsen oppleves som større og uproporsjonal i forhold til den fysiske bevegelsen. Dette gjør det utfordrende for sansesystemet å samkjøre, bearbeide og filtrer de forskjellige bevegelses signalene som kan utløse svimmelhet.  

‍

Bevegelsesillusjon:

En annen årsak til svimmelhet som følge av nedsatt finmotorisk kontroll og koordinasjon over målbevisste og reflektoriske øyebevegelser. Er at de delene av hjernen som er involvert i å skille mellom visuell bevegelse og fysisk bevegelse ikke klarer å skille hverandre. Dette utløse falsk fornemmelse av bevegelse, bevegelsesillusjon (indusert bevegelse), som følge av visuell-vestibular konflikt. Det er det samme som skjer når du sitter på et tog som står i ro og nabotoget begynner å bevege seg. Du kjenner på G-kreftene og føler toget kjører fremover. Denne type svimmelhet, bevegelsesillusjon, utløses hver gang du flytter på blikket eller noe beveger seg i synsfeltet ditt.  

‍

Kanal Dehiscence & BPPV:

Hodetraume og hjernerystelse kan også forårsake fysisk skade på balanseorganet i det indre øret i form av brist i selve benstrukturen, kanal dehiscence eller perilymfatisk fistel, eller partikler inni balanseorganet løsner som følge av hodetraumet og fører til BPPV.  

‍

Persisterende Postural-Perseptuell Svimmelhet (PPPD) & Mal de debarqument syndrom (MdDS):

I mange tilfeller med post-commotio syndrom kan man se en sammensetning av overnevnte funksjonsforstyrrelser som forårsaket store vansker med å filtrer, tolke, samkjøre og bearbeide forskjellige sanseinntrykk. Denne sammensetningen av komplekse funksjonsforstyrrelser kan forårsaker svimmelhets syndromer som heter Persisterende Postural-Perseptuell Svimmelhet (PPPD) & Mal de debarqument syndrom (MdDS).

‍

Vestibular migrene:

På samme måte som man kan utvikle migrene hodepine som en stressreaksjon som følge av post-commotio syndrom. Kan hjernerystelse og post-commotio syndrom utløse svimmelhet forårsaket av migrene, vestibular migrene. I mange tilfeller kan pasienten ha vært plaget med migrene hodepine før hjernerystelsen, og funksjonsforstyrrelsene utløst av hjernerystelsen og post-commotio syndrom forårsaker en videreutvikling av migrenen til vestibular migrene.    

‍

Postural Ortostatisk Takykardi Syndrom (POTS):

De sammensatte funksjonsforstyrrelsene aom en hjernerystelse og post-commotio syndrom forårsaker i hjernen og nervesystemet, kan også involvere det autonome nervesystemet og utløse en tilstand som heter dysautonomi. POTS er en form for dyaautonomi hvor det autonome nervesystemet har utfordringer med å regulere hjertefrekvensen i oppreist stilling. Dette medfører unormalt høy puls ved uanstrengt aktivitet, og svimmelhet i form av ørhet og følelsen av å besvime (nærsynkope).  

‍

Samtlige av de overnevnte diagnosene kan også utløse andre symptomer som er identisk til symptomer utløst av post-Commotio syndrom alene. Inkludert hodepine, hjernetåke, synsforstyrrelser, skjelvinger, konsentrasjonsvansker og utmattelse. Så man kan mildt sagt si at de forskjellige funksjonsforstyrrelsene påvirker hverandre negativt og fremhever symptomer ytterligere.  

Evnene til å holde balansen og utføre smidige, kontrollerte og koordinerte bevegelser er ikke kontrollert av et senter i hjernen, men et sammensatt og komplekst samarbeid mellom flere deler av hjernen som mottar forskjellige typer sanseinntrykk og bevegelsesinformasjon fra forskjellige sanseorgan samtidig. Dette inkluderer evnen til å filtrere, tolke, samkjøre og bearbeide forskjellige sanseinntrykk samtidig i tillegg til å aktivere kommandosentre som styrer muskel bevegelser og reaksjonsevne, og koordinering av bevegelsene aktivert av kommandosentrene.  

‍

Inkludert blant annet:

• Bevegelses signaler fra muskler og ledd i armer og ben som forteller hvor kroppsdelene er i forhold til resten av kroppen.

• Bevegelses signaler fra muskler og ledd i bekken, rygg og nakke som forteller hvor kroppsdelene er i forhold til armer og ben, og hodet.

• Bevegelsessignaler fra balanse organet i det indre øret som forteller man er i bevegelse eller står i ro, om man står rett eller står på hodet, og om man er i rotatorisk bevegelse eller translatorisk bevegelse.

• Kalibrering av visuell vs fysisk bevegelse slik at man kan skille mellom egen bevegelse og omgivelsenes bevegelse.  

• Visuell orientering ved hjelp av finmotorisk kontroll og koordinasjon over målbevisste og reflektorisk øyebevegelser.

• Lillehjernens evne til å analyse og korrigere pågående bevegelser slik at bevegelsene med både øyne, armer og ben, og rygg og nakke blir smidige og koordinerte.          
• ‍

Hjernerystelse og post-commotio syndrom forårsaker nedsatt evne til å filtrere, tolke, samkjøre og bearbeide forskjellige sanseinntrykk. Dette resultater i en negativ domino effekt som gjør det mer utfordrende for kommandosentrene å sende riktig beskjed, og lillehjernen får utfordringer med å kalibrere bevegelser smidig. Dette resultere i både nedsatt balanse, koordinasjon og reaksjonsevne.  

Hodetraumet som forårsaker hjernerystelsen, forårsaker også traume på nakken og vice versa. Det er derfor de fleste pådrar seg kombinasjonen av hjernerystelse og nakkesleng. Det er sjelden man ser strukturelle skader på muskler, sener og ledd ved en nakkesleng. Kun ved de mest alvorlige ulykkene, som utgjør ca en tredjedel av tilfellene. Men det er allikevel mer enn 50% av dem som på drar seg en nakkesleng skade som er plaget kroniske symptomer i flere år. Årsaken til dette er mest sannsynlig at pasientene også pådrar seg en hjernerystelse som blant annet gjør at hjernens bevissthet over bevegelse med rygg, nakke og kjeveledd blir dårligere. Og dermed også får dårligere kontroll over muskeltonus og aktivering av stabiliserings muskulatur. Funksjonsforstyrrelsene i hjernen og nervesystemet er også trolig årsaken til at mennesker med stivhet og smerte i rygg, nakke og kjeveledd som følge av post-commotio syndrom og kronisk nakkesleng syndrom responderer dårlig på tradisjonell fysikalsk behandling og trening.

Synsforstyrrelser er svært vanlig symptom etter hjernerystelse og uttrykkes på forskjellige måte avhengig av hvilke deler av hjernen og nervesystemet som har fått funksjonsforstyrrelser.  

‍

Tåkesyn og vansker med å fokusere blikket kan skyldes:

• Nedsatt finmotorisk kontroll og koordinasjon over øyebevegelser.

• Nedsatt samsyn.  

• Nedsatt kontroll over pupille refleks.

• Nedsatt syn.  

‍

Dobbelt syn kan skyldes:

• Nedsatt samsyn.

• Svakhet i en eller flere muskler til øyet.

• Funksjonsforstyrrelse i synssentre.

‍

Dirrende syn kan skyldes:

• Nedsatt finmotorisk kontroll og koordinasjon over øyebevegelser.

‍

Visuell illusjon kan skyldes:

• Funksjonsforstyrrelse mellom flere deler av hjernen som er involvert i å skille mellom visuell bevegelse og fysisk bevegelse, skille mellom omgivelser og objekter som er i bevegelse eller egen bevegelse. Man kan føle omgivelse beveger på seg selv om man sitter i ro og omgivelsene ikke beveger seg.

Hjernetåke beskriver opplevelsen av å ikke være helt til stede og opplevelsen av at hodet henger etter med medfølgende treg tankeprosess og nedsatt konsentrasjon. Hjernetåke som følge av hjernerystelse og post-commotio syndrom skyldes sammensatt funksjonsforstyrrelse i flere deler av hjernen. Inkludert funksjonsforstyrrelser i områder som er involvert i prosessering, samkjør og bearbeidelse av forskjellige sanseinntrykk som gjør det mer utfordrende for hjernen å lage lett forståelig opplevelser over hva som skjer i omgivelsene og dermed mer utfordrende å prosessere sanseinntrykkene samlet og videreføre opplevelsene og informasjonen til korttids- og langtidshukommelsen. Dette kan også inkludere nedsatt finmotorisk kontroll og koordinasjon over målbevisste og reflektoriske øyebevegelser som gjør det mer utfordrende å samle inn visuell informasjon, og dermed utfordrende å prosessere og bearbeide hendelser i omgivelsene.

Høysensitivitet til sanseinntrykk er svært vanlig ved post-commotio syndrom, og skyldes både nedsatt evne til å filtrer eller dempe sanseinntrykk, og nedsatt evne til å bearbeide og samkjøre lys, lyd og bevegelse. Denne funksjonsforstyrrelsen gjør at når man utsettes for vanlige sanseinntrykk blir hjernen overanstrengt og omgivelsene oppleves som overveldende og ubehagelige. For eksempel ved høysensitivitet til lyd, er det manglende funksjon av nerve celle «bremsene» i hørselssentrene som gjør at hørselssentrene til enhver tid er overaktive og overfølsomme, og det skal minimalt med lyd stimuli til for å utløse ubehag. De samme prinsippene gjelder for høysensitivitet til lys og synsinntrykk, lukt, smerte, og bevegelse.

Hjernerystelse og post-commotio syndrom forårsaker funksjonsforstyrrelser i flere deler av hjerne som er viktig for kognitive og eksekutive funksjoner som konsentrasjon og hukommelse. Man kan få funksjonsforstyrrelser i spesifikke sentre hjernen som er involvert i kognisjon og eksekusjon, og man kan få en sammensatt funksjonsforstyrrelse som involvere flere deler av hjernen som er viktig for innsamling, bearbeidelse og samkjør av forskjellige sanseinntrykk som er nødvendig for god og uanstrengt kognisjon og eksekusjon. Dette kan føre til vansker med konsentrasjon, hukommelse, vansker med å finne ord, multitasking og problemløsning. Selv om sentrene i hjernen som spesifikt er involvert i kognisjon og eksekusjon fungerer som normal.

Fatigue og kronisk utmattelse er svært vanlig ved post-commotio syndrom. Grunnen til denne kroniske utmattelsen skyldes de komplekse og omfattende funksjonsforstyrrelsene i hjernen etter en hjernerystelse. Inkludert utfordringer med å filtrer, samkjøre og bearbeide forskjellige sanseinntrykk samtidig; noen deler av hjernen jobber for mye mens andre deler av hjernen jobber for lite, og deler av hjernen som normal ikke aktiveres ved bestemte handlinger aktiveres som følge av en rekke feilkompensasjoner som hjernen har laget i et forsøk på kompensere for funksjonsforstyrrelsene forårsaket av hjernerystelsen og post-commotio syndrom. Dette krever mye energi, og er årsaken til at pasienten tåler lite aktivitet og sanseinntrykk før symptomer utløses eller forverres. Dette forverres ytterligere av høysensitivitet til sanseinntrykk, som fører til ytterligere overanstrengelse og ubehag.

• Irritabilitet

• Humørsvingninger

• Angst  

• Depresjon  

• Nedsatt motivasjon og interesse

• Følelsen av fysisk urolighet og rastløshet

• Følelsen av å ikke være seg selv

• Tinnitius

• Kvalme

• Søvnforstyrrelse