Hjernerystelse hos barn

‍

Knall og fall er en del av det å være barn og drive med lek og idrett, og det går heldigvis bra i de fleste tilfellene. Men i noen tilfeller er fallet så pass hardt at barnet pådrar seg hjernerystelse og langvarige plager.

Som det ble skrevet om i vårt første innlegg om hjernerystelse, er hjernerystelse den vanligste hodeskaden etter fysisk traume og rammer over 30 000 nordmenn hvert år. Hjernerystelse forekommer ved fysisk traume som forårsaker en støt skade på hjernen. Enten ved direkte slag eller støt mot hodet eller nakken, eller ved andre former for fysisk traume som forårsaker indirekte støt mot hjernen som for eksempel det å lande tungt på baken. Hos barn skjer dette som regel under lek eller idrettsaktivitet, men dessverre også etter voldshendelser eller ulykker. Dette slaget, eller støtet mot hjernen, kan føre til en umiddelbar funksjonsforstyrrelser i hjernen. I majoriteten av tilfellene er dette forbigående innen 1-3 måneder, men over 40% av tilfeller med hjernerystelse får langvarige plager i over 5 år.

Da et barns hjerne stadig utvikler seg, kan konsekvensene etter en hjernerystelse være annerledes enn hos voksne. Et barns hjerne har forskjellige utviklingsmilepæler som kan bli påvirket av fysisk og psykisk traume. Dette kan både bety at barn kan ha veldig god og rask restitusjon, eller at traume kan forårsake modningsforstyrrelser i hjernen som kommer tydeligere frem i senere aldre. Man mistenker disse modningsforstyrrelsene kan bli mer fremtredende når sosiale, akademiske og fysiske utfordringer blir mer krevende med alderen. Det betyr at alderen barnet blir utsatt for hodetraume kan påvirke hvor vidt hjernerystelsen kan forårsake senfølger. Barnet kan vise milde symptomer og fungere tilsynelatende bra på skolen eller fritidsaktivitet de første ukene eller månedene. Men når det blir mer krevende kan barnet begynner å henge etter den gjennomsnittlige utviklingen.

En studie tilbake i 1999 observerte 130 barn og ungdom mellom 6 og 15 år, 1 uke og 3 måneder etter de pådro seg hjernerystelse. Av de 130 tilfellene var det 17% som fikk signifikante langvarige plager i over 3 måneder. En annen studie fra 2021 viser at hjernerystelse hos barn kan ha negativ innvirkning på blant annet barnets kognitive utvikling og føre til lærevansker. En studie fra 2022 viser at barn kan få strukturelle endringer i hjernene som varer opp mot 4 måneder etter en hjernerystelse. Det går heldigvis bra med de fleste barn og ungdom som pådrar seg hjernerystelse. I de aller fleste tilfellene vil symptomer og ubehag være borte i løpet av en uke, opp mot 1-3 måneder. Men hos så mange som over 25% av barn og ungdom som pådrar seg hjernerystelse får langvarige symptomer som varer mer enn 6 måneder og reduserer deres livskvalitet og utvikling.

‍

Symptomer på hjernerystelse

Når et barn utsettes for fysisk traume som forsaker direkte eller indirekte støt mot hjernen og som forårsaker utvikling av nevrologiske symptomer umiddelbart etter skaden, eller minutter eller timer etter, kan defineres som hjernerystelse. Inkludert fysisk symptomer, kognitive forstyrrelser, og atferdsendringer.

• Hodepine
• Svimmelhet
• Hjernetåke
• Kvalme
• Høysensitivitet til sanseinntrykk
• Stivhet og smerte i rygg og nakke
• Nedsatt balanse og koordinasjon
• Øresus
• Tretthet
• Irritabilitet og humørsvingninger
• Forvirring
• Nedsatt oppmerksomhet og reaksjonsevne
• Nedsatt konsentrasjon
• Nedsatt hukommelse
• Søvnforstyrrelse
• Nedsatt terskel til sanseinntrykk og aktivitet før symptomer forverres

‍

Hva gjør du når du mistenker hjernerystelse?

Trygghet er veldig viktig for barn som har vært utsatt for fysisk traume som kan forårsake hjernerystelse.

• Det er viktig at en person blir hos barnet mens andre tilkaller hjelp.
• Har barnet ikke kommet til bevissthet eller fortsatt er forvirret (desorientert) må barnet legges i stabilt sideleie for å sikre frie luftveier og ring 113 øyeblikkelig.
• Det er viktig å prate rolig med barnet og sørge for barnet puster rolig og er ved bevissthet.
• Er barnet søvnig og vil sove, må barnet vekkes hvert 15 minutt ved lettere hjernerystelse for å sjekke at det bare er naturlig søvn og ikke tap av bevissthet.
• Det er også viktig å ikke gi barnet væske rett etter hodetraumet da det kan øke risiko for brekninger.
• I alle tilfeller hvor barnet har mistet bevissthet, selv bare i få minutter, eller en opplever at barnet er forvirret (desorientert) må man kontakte legevakt for å utelukke alvorlig skade.
• Er man i tvil om det er alvorlig skade kontakter man legevakt.
• Hjernerystelse i seg selv er ikke farlig, men ved hodetraume er det viktig å utelukke tilstander som hevelse i hjernen eller hjerneblødning.

‍

Behandling av akutt hjernerystelse

Den umiddelbare behandlingen for barn med hjernerystelse er hvile og overvåking de første 24-48 timene. Første natten er det viktig at barnet vekkes 1 gang hver 2-3 time og stilles spørsmål som for eksempel navn, fødselsdato og hvor de bor for å teste bevissthet. Det er også viktig å unngå moderat-hard fysisk aktivitet, lesing, se på TV/PC/nettbrett e.l., og en må holde seg unna mentalt arbeid som forverrer symptomer de første 2-7 dagene. Alle disse aktivitetene kan utmatte hjernen og en risikerer å forlenge symptom forløpet om man går for tidlig tilbake til ”normal” aktivitet og ikke tar hensyn til symptomene. Det er også viktig å unngå smertestillende de første 48 timene selv om man har mye ubehag eller smerte. All medisinering av barn må veiledes av lege. Dette er viktig på grunn av smertestillende kan skjule forverrende symptomer som er forårsaket av hevelse i hjernen og kan påvirke blodets evne til å størkne. Klager barnet mye over ubehag eller noen av symptomene forverres må man kontakte legevakt.

Hvile er viktig den første uken etter en hjernerystelse, men inaktivitet og isolasjon fra eksponering mot vanlige sanseinntrykk som man utsettes for i en vanlig hverdag kan forverre tilstand og forlengede symptomforløp. Det er derfor viktig med en gradvis opptrapping av aktivitet og eksponering for sanseinntrykk, men ta hensyn til toleranse før symptomer utløses eller forverres.

Dersom barnet ikke er symptomfri og tilbake til normal aktivitet innen 3 måneder, havner barnet innenfor kategorien kronisk hjernerystelse syndrom, post-commotio syndrom. Barn med kronisk hjernerystelse syndrom kan være plaget med symptomer i flere år, og som nevnt tidligere kan dette påvirke barnets utvikling.

Hos barn og ungdom med senfølger etter hjernerystelse er det vanlig å se nedgang i karakterer. Alt tyder på at barn og ungdom som gjentatte ganger utsettes for hjernerystelse øker risikoen for langvarige plager.