Vi behandler hjernerystelse og nakkesleng skader

Ved en hjernerystelse og post-commotio syndrom, kan det limbiske systemet – hjernens følelses- og overlevelsessenter – bli betydelig påvirket.

Hjernerystelsen forårsaker funksjonsforstyrrelser i flere av områdene som er ansvarlig for limbiske funksjoner. Inkludert områder som heter amygdala, hippocampus og prefrontal cortex, som er avgjørende for emosjonsregulering, stressrespons, hukommelse og sosial atferd. Dette kan føre til symptomer som økt irritabilitet, angst, nedstemthet, emosjonell ustabilitet, nedsatt motivasjon og stressintoleranse. Samtidig påvirkes forbindelsene mellom det limbiske systemet og det autonome nervesystemet noe som kan gi forstyrret søvn, indre uro, overfølsomhet for sanseinntrykk og nedsatt evne til å regulere kroppens fysiologiske stressrespons. Disse funksjonsforstyrrelsene kan forklare hvorfor mange med post-commotio syndrom opplever at emosjonelle, kognitive og fysiske plager ofte forsterker hverandre og vedvarer over tid. Anxiety&Mood post-commotio syndrom kjennetegnes derfor av økt angst, nedstemthet, humørsvingninger og søvnproblemer.  

På samme måte som det ikke er et bestemt område i hjernen som er ansvarlig å utføre en bestemt kognitiv eller eksekutiv oppgave, er det ikke et bestemt området som ene og alene er ansvarlig for en limbisk reaksjoner. Men et komplekst og harmonisk samarbeid mellom flere deler av hjernen samtidig. Inkludert lillehjernene (cerebellum) som har viktige funksjoner med å koordinere og regulerer følelsesmessige reaksjoner, stressrespons og emosjonell læring.

Ved kognitivt post-commotio syndrome har man tydelige utfordringer med spesifikke kognitive og eksekutive funksjoner. Blant annet konsentrasjon, prosessering og arbeidsminne. Det er ikke et bestemt område i hjernen som er ansvarlig utføre en bestemt kognitiv eller eksekutiv oppgave, men et komplekst og harmonisk samarbeid mellom flere deler av hjernen samtidig. Selv om det ikke er et spesifikt område som alene har ansvaret for en funksjon, så er det noen spesifikke områder i hjernen som har mer ansvar enn andre under bestemte handlinger. For eksempel finmotoriske bevegelser blir koordinert av lillehjernen (cerebellum), er også lillehjernen involvert i å koordinere aktiviteten mellom de forskjellige delene av hjernen som er involvert i kognisjon og eksekusjon. Lillehjernen sørger blant annet for riktig oppmerksomhet og tempo i informasjons prosesseringen, og bidrar til nøyaktighet og timing i mentale prosesser.  

Det er ikke bare en vel koordinert, smidig og harmonisk aktivitet mellom de forskjellige delene av hjernen som er ansvarlig for kognisjon og eksekusjon som er nødvendig for å ha gode kognitive og eksekutive egenskap. Hjernen og nervesystemet må også kunne samle inn, filtrer, bearbeide og samkjøre forskjellige former for sanseinntrykk samtidig på en uanstrengt og effektiv måte for å kunne produsere gode og effektive kognitive og eksekutive handlinger. Så en skade eller funksjonsforstyrrelse i for eksempel det vestibulare systemet, som involverer produksjon av bevegelsessignaler i balanseorganet i det indre øret og videreformidling av disse bevegelse signalene til de delene av hjernen som er ansvarlig for å samle inn, filtrer, og bearbeide disse bevegelsessignalene. Og også samtidig samkjøre denne bevegelsesinformasjon med andre deler av hjernen som er ansvarlig for balanse og orientering. Vil ikke bare utløse symptomer som svimmelhet og nedsatt balanse, men kan også forårsake utfordringer med kognitive og eksekutive oppgaver.  

Utvikling av post-traumatisk migrene skyldes mest sannsynlig en stressreaksjon som følge av overnevnte funksjonsforstyrrelser, som fører til forstyrret regulering av det autonome nervesystemet. Denne forstyrrede reguleringen av det autonome nervesystemet utløser en kjedereaksjon av ytterligere funksjonsforstyrrelser.

• Langvarig sammentrekning av blodårer (vasokonstriksjon) etter stress eller belastning.

• En reflektorisk utvidelse av blodårer (vasodilatasjon).

• Overaktivering av sentre i hjernestammen som er involvert i følsomhet til ansiktet, trigeminusnerven, som frigjør nevropeptidet CGRP og skaper betennelse rundt hjernens blodårer i tillegg til ansiktmserte.

• Nedsatt demping av det parasympatiske nervesystem, som gjør at blodårer og inflammasjon ikke roer seg ned, noe som forlenger migreneanfallet.

• Forstyrret barorefleks som regulerer blodtrykket når kroppen endrer posisjon, som gir blodtrykksvariasjoner, svimmelhet og hodepinefølsomhet.

‍

Som følge av at de ukontrollerte sammentrekningene og utvidelsene av blodårene kan påvirke hvilken som helst del av hjernen og hjernestammen. Har man også et bredt spekter av symptomer som migrene kan forårsaker. De vanligste og mest kjente symptomene inkluderer:

• Hodepine.

• Svimmelhet.

• Stivhet og smerte i nakke.  

• Lyd- og lyssky.

• Kvalme.

• Synsforstyrrelser.  

• Utmattelse.  

‍

Men migrene kan også påvirke andre deler av hjernen og hjernestammen som fører til mer ukjente symptomer:

• Tap av syn i deler eller hele synsfeltet.

• Språk vansker eller tap av språk.

• Mage smerte og diare.  

• Muskel spasmer.

• Muskel lammelser

• Nedsatt balanse.

• Besvime.  

Nakke plager etter en hjernerystelse er svært vanlig, og som nevnt tidligere er det samme type skade mekanisme ved en hjernerystelse som ved en nakkesleng. Men det er kun ved en tredjedel av tilfellene med nakkesleng hvor man kan se strukturelle skader i nakken. Flere fagmiljøer mistenker derfor de kroniske plagene i nakken og de medfølgende nakke relaterte plagene, skyldes komplekse funksjonsforstyrrelser i delene av hjernen og nervesystemet som er involvert iblant annet kontroll over stabiliseringsmuskulatur og de store musklene i rygg og nakke. Dette inkluderer deler av hjernen og nervesystemets som er involvert i å filtrere, gjenkjenne, bearbeide og samkjøre bevegelses informasjon fra ledd og muskler i nakken og kjeveledd, bevegelses informasjon fra balanseorganet i det indre øret, visuell bevegelses informasjon, og bevegelses informasjon fra ledd og muskler fra kroppen, armer og ben. For å filtrere, gjenkjenne, bearbeide og samkjøre forskjellig bevegelses informasjon ordentlig og uanstrengt. Må hjernen også ha gode evner å aktivere og kommunisere med de forskjellige områdene i hjernen og nervesystemet som er involvert i å aktivere og kontrollere kjernemuskulaturen i nakken og de musklene som styre bevisste bevegelse med nakken fungerer normalt. Dette inkluderer i tillegg til de områder i hjernen som mottar de forskjellige typene med bevegelses informasjon, områder som blant annet er direkte involvert i:

• Sende aktiverings signaler til musklene i nakke og kjeveledd.

• Koordinere muskel bevegelser med nakken og kjeveledd.

• Koordinere muskel bevegelser i nakken sammen med muskelbevegelser til øyne.  

• Balanse og evnen til å gå og bevege på hodet og nakken samtidig som man står i ro eller er i bevegelse.      

Ved hjernerystelse og post-commotio syndrom får man en eller flere funksjonsforstyrrelser i dette komplekse kretsløpet som resulterer i dårlig kontroll over kjernemuskulatur, økt statisk muskeltonus i nakke og kjeveledd, nedsatt evne til å gjenkjenne bevegelser med nakke, nedsatt kontroll over biterefleks, og nedsatt evne til å samkjøre og bearbeide bevegelsesinformasjon fra de andre delene av sansesystemet. De klassiske symptomene på disse funksjonsforstyrrelsen er:  

• Stivhet og smerte i nakke og kjeveledd.

• Svakhet og dårlig toleranse til bevegelse med nakke.  

• Spenningshodepine.

• Svimmelhet.

Oculomotor post-commotio syndrom involverer funksjonsforstyrrelser i deler av hjernen og nervesystemet som er involvert å kontrollere og koordinere målbevisste og reflektoriske øyebevegelser. Fra sentre i hjernestammen som er involvert i å holde blikket i ro på et objekt, til sentre i hjernen som er involvert i konsentrasjon, reaksjonsevne og koordinasjon. Funksjonsforstyrrelse i et eller flere områder som er involvert å kontrollere og koordinere øyebevegelser føre ikke bare til synsforstyrrelser i form av tåke syn eller dobbelt syn, og ubehag ved lesing og bruk av skjerm. Man kan også få nedsatt konsentrasjon, lese og lære vansker, hjernetåke og ørhet, svimmelhet, og vansker med oppgaver som involvere blikket.

Vestibular post-commotio syndrom involverer funksjonsforstyrrelser i filtrering, prosesseringen og samkjør av bevegelsessignaler fra balanseorganet i det indre øret. Dette involverer også samkjør av bevegelses informasjon fra muskler og ledd i nakken sammen med finmotorisk kontroll og koordinasjon over reflektoriske øyebevegelser. Dette involverer evne til filtrer å gjenkjenne bevegelse med hodet som er viktig for å skille om du er i bevegelse eller står i ro, og evnen til å holde blikket stødig på et objekt mens hodet og nakken er i bevegelse gjennom vestibulo-okulære refleks (VOR) og cerviko-okulære refleks (COR) som er viktig for å kunne holde blikket stødig når du er i bevegelse eller leser. God funksjon av VOR og COR er også essensielt for god visuell og fysisk orientering når du er i bevegelse.  Funksjonsforstyrrelser i det vestibulare systemet fører til:

• Svimmelhet.

• Ustøhet og nedsatt balanse.

• Utfordringer med å fokusere blikket.

• Utfordringer med visuell orientering under bevegelse.