Øyebevegelser: Et speilbilde av hjernens funksjon
Nevrologisk sykdom og hjernesykdommer er vanligere enn folk flest tror. Statistikk viser at så mange som 30% av befolkningen rammes av sykdom som påvirker funksjonen til hjernen minst 1 gang i livsforløpet. Dette inkluderer sykdom som hjerneslag, Parkinsons sykdom, Multiple sklerose og traumatiske skader av hjernen etter bilulykke eller andre former for fysisk traume.
De ulike sykdommene og skadene på hjernen kan resultere i en rekke forskjellige symptomer og funksjonsnedsettelser. Både synlige fysiske funksjonsnedsettelser som muskel spasme og lammelse i en arm eller fot, og usynlige symptomer som utmattelse og svimmelhet. De fysiske funksjonsnedsettelsen er lettere å forstå og kartlegge enn de «usynlige» da man lett kan måle muskelstyrke og bevegelighet i armer og ben. De usynlige symptomene derimot kan ofte være vanskelige å forstå, kartlegge og måle om det er funksjonsforstyrrelser i hjernen og nervesystemet som forårsaker dem. «Usynlige» symptomer kan inkludere blant annet fatigue, hjernetåke, nedsatt konsentrasjon og hukommelse, hodepine, svimmelhet, høysensitivitet til sanseinntrykk og smerte.
Heldigvis har det vært store fremskritt innen forskning av hjernen og hvordan vi kan måle og trene funksjonen til hjernen og nervesystemet etter skade og sykdom. Siden slutten av 1800-tallet har det blitt utført mye forskning på funksjonen til hjernen og hvordan øyebevegelser kan fortelle oss funksjonen til bestemte deler av hjernen og nervesystemet. Forskning på dette området sammen med forskning på teknologi som kan måle øyebevegelser har økt de siste årene og gitt oss mye viktig informasjon om hva som skjer i hjernen ved skader og sykdom. Blant annet bedre forståelse for funksjonen til deler av hjernen som er involvert i fysisk bevegelse, balanse og koordinasjon, bearbeidelse av sanseinntrykk og kognitive og eksekutive funksjoner.
Forskere bruker blant annet videonystagmografi (VNG) til å måle forskjellige former for øyebevegelser. Dette undersøkelses utstyret gir grundige databaserte målinger av målrettede finmotoriske øyebevegelser ved å lage videoer og grafer som gjør det enklere og bedre å sammenligne normal hjernefunksjon med pasienter om har vært utsatt for skader eller sykdom i hjernen. Forskere bruker også disse undersøkelsesmetodene for å vurdere om behandling og rehabilitering har gitt ønsket effekt på funksjonen til hjernen. Forskning som er gjort flere steder i verden viser at pasienter som har hatt hjerneslag får tydelig nedsatt finmotorisk kontroll over målbevisste øyebevegelser sammen med nedsatt fysiske og kognitive funksjon. Samtidig viser forskning også at forbedret finmotorisk kontroll over målbevisste øyebevegelser etter målrettet nevrologisk rehabilitering er assosiert med bedre restitusjon etter et hjerneslag. Både bedre fysisk og kognitiv funksjon.
Det er også gjort samme type studier på pasienter med blant annet hjerneskade etter hodetraume, multiple sklerose (MS) og Parkinsons sykdom.
Takket være denne forskningen har vi nå flere undersøkelses verktøy som kan gi oss objektive test resultat som gir oss viktig informasjon om hvordan nevrologisk rehabilitering skal skreddersys, og forteller oss om rehabilitering har forbedret hjernens funksjon og kan ha potensial til å forbedre både motorisk og kognitiv funksjon.
Sentrumklinikken Brain Camp bruker videonystagmografi (VNG) og andre databaserte undersøkelsesmetoder for å skreddersy nevrologisk rehabilitering. Disse testene spiller også en viktig rolle i vurderingen om rehabilitering har hatt ønsket effekt på hjernen og nervesystemets funksjon for å gi best mulig potensial i å forbedre symptomer og livskvalitet.
Vi vil skrive mer om hvordan forskjellige former målrettede øyebevegelser kan fortelle oss hvordan hjernen fungerer, og hvordan vi bruker øyeøvelser til å rehabilitere hjernen og nervesystemet.
Referanseliste:
- Aasef G. Shaikh andDavid S. Zee, 2017. Eye movement research in the twenty-first century- a windowto the brain, Mind, and more. The Cerebellum. Published online 19 December2017.
- Andrew T.Duchowski, 2002. A breadth-first survey of eye tracking application. Behaviourresearch methods, instruments & computers. November 2002, volume 34, issue4, pp 455-470.
- Delphine et al, 2016. The effect og short-lasting anti-saccade trainingin homonymous hemianopia with and without saccadic adaptation. Frontiers inbehavioural neuroscience, vol 9 (2016), article 332.
- Frederick R. Carrick et al, 2016. Eye-movement training result in changesin qEEG and NIH stroke scale in subjects suffering from acute middle cerebralartery ischemic stroke: A randomized control trial. Frontiers in neurology, vol7 (2016), article 3.
- Frederick R. Carrick et al, 2015. Evaluation of the effectiveness ofnovel brain and vestibular rehabilitation treatment modality in PSTD patientswho have suffered combat-related traumatic brain injuries. Frontiers in PublicHealth vol 3 (2015), article 15.
- Frederick R. Carrick et al, 2015. Short- and long-term effectiveness of asubject’s specific novel brain and vestibular rehabilitation treatment modalityin combat veterans suffering PTSD. Frontiers in Public Health vol 3 (2015),article 151.
- Michael Gallaway etal, 2017. Vision therapy for post-concussion vision disorders. Optometry andvision science 2017, volume 94 (1), p 68-73.
- Juliana Bittencourtet al, 2013. Saccadic eye movement applications for psychiatric disorders.Neuropsychiatric Disease and Treatment 2013: 9 1393-1409.
- R. J. Leigh andChristopher Kennard, 2003. Using saccades as a research tool in the clinicalneuroscience. Brain (2004), 127, 460-477.
- Sally A. Jones andRoger A. Shinto, 2006. Improving outcome in stroke patients with visualproblems. Age and Ageing 2016; 35: 560-565.
- Tim Anderson, 2013. Could saccadic function be a useful marker of strokerecovery? Journal of neurology, neurosurgery and psychiatry. Published onlineJanuary 18, 2013.
- Timothy Belton and Robert A. McCrea (2000). Role of the CerebellarFlocculus Region in Cancellation of the VOR During Passiv Whole body Rotation.Journal of Neurophysiology, 84: 1599-1613, 2000.
- Wei Dong et al,2012. Ischaemic stroke: the ocular motor system as a sensitive marker for motorand cognitive recovery. Journal ofneurology, neurosurgery and psychiatry 2013; 84: 337-341.
- Yasuo Terao et al,2017. What do eye movements tell us about patients with neurological disorders?An introduction to saccade recording in the clinical setting. Proceedingsof the Japan Academy. Series B, Physical and Biological Sciences2017; 93 (10): 772-801.
